Arbeidskrav

En viktig del av debitorcessus rettigheter er at han kan gjøre gjeldende visse innsigelser motcesjonaren der slike forhold gjør seg gjeldende. Disse innsigelsene kommer tiluttrykk i gbl. §§ 15 og 17. Av § 15 fremgår det at debitor cessusBestemmelsen i gbl. § 25vil være en potensiell torn i siden for cesjonaren dersom debitor cessus skulleinneha eventuelle innsigelser mot det gjeldende kravet, og cesjonaren ikke var klarover dette da han tok over kravet fra fordringshaveren.

Slike eventuelleinnsigelser vil i stor grad bidra til å redusere den faktiske verdien avkravet. Av hvilke innsigelser som gjelder kan det trekkes frem de somfremholdes i §§ 15 og 17. Bestemmelsen i § 15 kan beskrives som en svakinnsigelsesregel. Dette kommer til uttrykk i bestemmelsens siste ledd hvor det Ordlyden som sier at vedavhendelse av enkelt gjeldsbrev «får ikkje mottakaren betre rett en avhendaren»illustrerer det alminnelige formuerettslige prinsipp om at ingen kan gi, selgeeller overdra en større rett enn han selv har. Regelen i gbl. § 25 må ut fradette leses i sammenheng med det formelle utgangspunkt om at det gjelder en friadgang til å overdra pengekrav på pengekravsrettens område. Dette utgangspunktetville ikke vært forsvarbart dersom rettsposisjonen til mottaker villeforflyttet debitor cessus beskyttelsesverdige interesser. Innledningsvis kan dether fremholdes at den overordnede regel for gjeldsbrev er gjeldsbrevloven § 25.

We Will Write a Custom Essay Specifically
For You For Only $13.90/page!


order now

Av denne bestemmelsen fremgår det at i de tilfeller hvor noen avhender etgjeldsbrev «får ikkje mottakaren betre rett enn avhendaren». Dette gjelder somlovens hovedregel, mens det videre i paragrafen gjøres unntak der hvor «annafylgjar av særlege rettsreglar». Cessusrett til å fremholde innsigelser mot cesjonar. Med enkle gjeldsbrev menes de gjeldsbrev som ikke omfattes i gbl. § 11.De enkle gjeldsbrev må sådan utledes negativt ut fra § 11 pkt. 1 til 4.

Dettekommer til uttrykk gbl. § 24, om dog på en noe upresis måte. Bergsåker fremholderi sin Pengekravsrett, 3. utgave at deenkle gjeldsbrev således vil være de gjeldsbrev som ikke inneholderordretillegg, jf. § 11 pkt. 2, ikke inneholder pantsettelse etter § 11 pkt. 3,og hvor det heller ikke klart uttrykkes at det er et omsetningsgjeldsbrev, jf.

§ 11 pkt. 4. Et omsetningsgjeldsbrev kan betegnes for å være en undertype avgjeldsbrevdefinisjonen gitt i det øvre avsnitt. I gbl. § 11 er det vist tilfire ulike typer omsetningsgjeldsbrev, herunder «ihendehvargjeldsbrev», jf. pkt. 1, «ordregjeldsbrev», jf.

pkt. 2, «pantobligasjon»,jf. pkt.

3, og «namnegjeldsbrev», jf.pkt. 4. Disse fire dokumenttypene er i all hovedsak dokumenter som er laget medtanken om at de skal omsettes. Reglene for omsetningsgjeldsbrev er således istørre grad beskyttende overfor erverver. I korte ordlag kan et«gjeldsbrev», ut fra forarbeidene til gjeldsbrevloven defineres som «skriftligeog i det ytre selvstendige løfter om å betale penger».

Dette er en definisjonsom, selv om den ikke er definert noe sted i loven, synes å være trykket til såvel teoriens som rettspraksisens bryst. Ut fra den ovennevnte setning kan detutledes tre vilkår for atgjeldsbrevdefinisjonen kan gjøres gjeldende: For det første må løftet væreskriftlig. Videre er det et vilkår at dette skriftlige løftet må fremstå somselvstendig. Dette kan tolkes som et vilkår om at løftet må være ubetinget. Detavsluttende vilkåret er at løftet som gis i det skriftlige dokumentet må angåpenger, nærmere bestemt en eksplisitt sum.

Hva som er et «gjeldsbrev»er i denne sammenheng helt sentralt, både for å avgrense mot andre kravstyperinnenfor faget Pengekravsrett, men også for å skille mellom hva som kan utledesfor å være såkalte enkle gjeldsbrev ogdet som kalles for omsetningsgjeldsbrev.«Gjeldsbrev»Innledningsvis kan detpresiseres at med formuleringen «overdragelse» søker oppgaveteksten å begrensebesvarelsen mot bl.a. pantsettelse. Dette til tross for at bestemmelsene som erde aktuelle for denne oppgaven bærer store likhetstrekk med reglene ompantsettelse, faller sistnevnte utenfor besvarelsens siktemål. Videre liggerdet i begrepet «gjeldsbrev» et klart indisium på at andre krav som er aktuellepå formuerettens område, ikke skal behandles. Helhetlig må oppgaven kunne sieså søke en dyptgående drøftelse av bestemmelsene knyttet til forholdet mellomcessus og cesjoner i tilfellet av cesjon. Oppgaven vil bli disponert slik atdet først gjøres rede for gjeldsbrevbegrepet, før det således vil bli drøftetcessus rett til å fremme innsigelser mot cesjonaren.

Videre vil det bli belysthvilke muligheter cessus har til å motregne overfor cesjonaren. Det rettsligeutgangspunktet for oppgaven vil fortrinnsvis være gjeldsbrevloven, lov av 17februar 1939 nr. 1 (heretter også omtalt som gbl.). Det overordnede tema fordenne besvarelsen er forholdet mellom debitor cessus og cesjonar vedoverdragelse av gjeldsbrev.

Dette må kunne hevdes å være et av de mest sentraletemaer innenfor formueretten, og byr på en rekke utfordringer hva gjelder bådeforståelse og omfang. Sentralt blir derfor å avgrense teksten og fremheve demest kritiske punkter innenfor overdragelsesforholdet mellom debitor cessus ogcesjonar.

x

Hi!
I'm Tamara!

Would you like to get a custom essay? How about receiving a customized one?

Check it out